BIRØKTFILOSOFI
Biene har utviklet seg over flere million år og er perfekt tilpasset til sine opprinneligge naturlige habitater: Hule trær i skogen. Det var først i 1852 at Charles Dadant oppfant den moderne biekuben med utskiftbare rammer som de allerfleste birøkterne prinsipielt bruker frem til i dag. Det var en stor revolusjon i birøktverden. Fra nå var det mulig å inspisere biene og høste honning uten å ødelegge hele biesammfunnet. Men samtidig var hovedmålet med dette designet å forenklere birøktpraksissen og ikke nødvendigvis å konstruere den best mulige kuben for biene. Moderne biekuber skiller seg på vesentlige områder fra hule trær både i form, materiale, størrelse, plassering, inneklima og mikrofauna. I tillegg kommer forskjellige birøktteknikker som griper inn i bifolkets naturlig utvikling og livsrytme.
Vi jobber med «Organisk Birøkt» som er basert på den tyske «Wesensgemäße Bienenhaltung“ som ser på bifolket som en superorganisme «Der Bien» (etter Ferdinand Gerstung) og tar hensyn til organismenes naturlige behov, habitat og utvikling i birøktpraksisen. Dette inkluderer driftsmetoder som“revers sverming” (total yngelferning) som metode for å beskjempe varroamidd, diffusjonsåpne kubematerialer og driftsmetoden “tilpasset yngelrommet” som ikke bare gir dronningen anledning til å legge egg etter hennes naturlig mønster, men samtidig reduserer svermetrangen og øker honningoverskuddet.
bienes naturlig habitat (Tom Seeley 1976)
TILPASSET YNGELROMMET
En dronning legger i gjennomsnitt 2000 egg per døgn. Men det varierer fra dronning til dronning (1500-2000 egg p.d.) og ute i naturen tilpasser svermen vokstavlene til dronningens eggleggingsevner. I tillegg er naturlige trehull i gjennomsnitt bare 20cm i diameter og har bare plass til 5-7 rekker med voks (Seeley 1976). Ideelt burde vi tilpasse enhver kube til enhver dronning.
Med driftsmetoden tilpasset yngelrom tilpasser man antall rammer i yngelrommet til dronningens spesifikke eggleggingsevnen. Dronningene legger 1500-2000 egg p.d.. Med 21 dager fra egg til bie tilsvarer det 31500-42000 celler som tilsvarer 5-7 rammer på norsk mål. Denne driftsmetoden ble utviklet av den tyske birøkteren Hans Beer (angepasster Brutraum) og er basert på Bruder Adams arbeid i Buckfast Abbey. Mange birøkterskoler i Tyskland underviser denne metoden som en naturlig og bievennlig driftsmetode som har mange fordeler for begge to, biene og birøkteren: Ingen pollen/nektar blokkering, lite svermetrang, dronningen legger etter sitt naturlig mønster, mindre energibehov, økt honningutbytte, lite lynghonning i yngelrommet under innvintring, bedre termoregulering, enkelt å finne dronningen, sparer tid under inspeksjon…
Jeg har tilpasset driftsmetoden til Norsk Mål, bruker den i alle kubene mine og presenterte metoden og resultatene på Vossamøtet 2019 og Honnemøtet 2021.
TOTAL YNGELFJERNING
Her i Norge bruker vi organiske syrer (oksalsyre og maursyre) som behandlingsmiddel mot varroamiddene i kubene. Lengde tenkte man at alle ubehandelte ville levende biefolk ble helt utryddet i naturen. Men det finnes flere populasjoner i hele verden som klarte å overleve til tross for midden. Det er ulike grunner til det og de varierer fra populasjon til populasjon, men et viktig felletrekk er at vi mennesker ikke har grepet inn med birøkttiltak. Det betyr at biene får lov til å sverme. Svermingen har en sterk forfriskende effekt på begge to: Svermefolket og morfolket. Det finnes flere forskjellige mekanismer som resulterer i denne forfriskende effekten, men hovedårsaken er en 4- ukers yngelfrie periode som følger etter svermingen og er helt normalt i biens naturlig årsrytme. Men de fleste birøkter forhindrer svermingen systematisk for å sikre årets honningutbytte. Vi forhindrer dermed at biene får anledning til å bruke sin mest effektive forsvarsmekanisme mot sykdommer og parasitter og behandler med syrer istedet
Med “Total Yngelfjerning” (“Revers Sverming”) snur vi svermingsprinsippet rundt: Biene forblir i kuben mens alt yngel fjernes. Vi fjerner dermed 90% av middene før vinterbiene ble laget og simulerer den naturlige forfriskende svermingseffekten. Samtidig øker man honningutbyttet hvis man velger det riktige tidpunktet.
Jeg har tilpasset denne metoden, som ble utviklet av Bieneninstitutet i Hohenheim (Tyskland), til det norske klimaet og bruker metoden som standardtiltak mot varroa i alle kubene mine. Jeg presenterte metoden og resultatene på Vossamøtet 2019.
KUBEKLIMA
Mikroklimaet i naturlige trehull er svært stabilt og fuktigheten er relativt lav hele året rundt (Universitetet i Würzburg). Treverket helt på toppen av hulen absorberer kondens og fuktighet og forhindrer kodens om vinteren.
Isoporkubene våre er godt isolert men ikke diffusjonsåpen og dette forårsaker ofte kondens og mugg på rammene, noe som har negativt effekt på biehelsen. Vi har testet forskjelle naturlige materialer med god isolasjons- og diffusjonsevner og bruker disse som en diffusjonsåpen isolasjon under taket hele året rundt.
VILlBYGG
I naturen lager biene forskjellige celletyper og tilpasser cellestørrelsen i henhold til cellefunksjonen. Dronecellene, arbeidercellene, og nektarcellene blir laget i forskjellige størrelser. Men de allerfleste birøkterne bruker byggevokstavler med den samme størrelsen til alle rammene i kuben.
Biene våre får kun tomme rammer i yngelrommet og kan dermed bygge opp strukturen i yngelleiet på et naturlig måte og tilpasse størrelsen etter behov akkurat som de ønsker å gjøre det i naturlige habitater. Biene vet best hva de trenger!