BIER I BYEN
VILLE BIER
Bier er den største gruppen bestøvende insekter som finnes, men når folk tenker på bier tenker de stort sett på den vestlige honningbien Apis Mellifera, som danner store sosiale kolonier, produserer honning og blir tatt vare på av birøktere fra steder rundt om i hele verden. Dette er bare en av 207 arter bier som bor i Norge (3370 i Europa, og 19200 på verdensbasis). Mens noen arter former sosiale kolonier, inkludert humler, er det store flertallet ensomme bier som verken produserer honning eller bor i bikuber.
Disse ville biene (som de ofte blir referert til) er stort sett ukjent for almennheten, men er ansvarlig for rundt 80% av bestøvningen innenfor jordbruk og økosystemer. Nylig har media hatt mange reportasjer om at bie bestanden er i nedgang, forårsaket av plantevernmiddel, patogenere, parasitter og lite næring. Imidlertid har honningbiene en lobby, oss birøktere, som dokumenterer hendelser, kvantifiserer tapene og huser, mater og behandler dem. Til tross for nedgangen vil de overleve, og fungerer som en viktig bioindikator på tilstanden til økosystemet. Hvis biene lider til tross for birøkternes støtte, skjer det samme med de ville bie artene som lever i samme miljø. De har ingen lobby, er dårlig dokumentert og går under radaren i den offentlige bevissthet.
HJELP!
Vi birøktere, som ser effekten på våre honningbier hver dag, har et stortansvar. Vi må fungere som stemmen til alle bestøvende arter slik at vi kan beskytte og promotere biologisk mangfold for å støtte økosystemet rundt oss. Vårt mål er derfor å engasjere offentlige og lokale institusjoner her i Bergen for å skape bevissthet om byen som et urbant økosystem, promotere pollinatorvennlige løsninger og bidra til et insektvennlig miljø.
TA ansvar
Ser man Bergen fra et fugleperspektiv er mesteparten av området beslaglagt av bygninger, betong eller kunstige grøntområder. Hver og en av oss okkuperer plass som ellers ville vært tilgjengelig for det naturlige miljøet, som gir habitat og kilder til mat for insektriket. Å erkjenne vårt ansvar gjør at vi ikke bare begrenser vår negative påvirkning, men også at vi kan ha en positiv effekt på insektenes verden ved å integrere enkle tiltak i utendørsområdene våre.
BEGRENS PLENEN
Plenen – plettfri, grønn og velstelt tilfredsstiller den vårt estetiske begjær etter «ryddighet» og kontroll, med våre referanser til moderne interiør og presentable offentlige parker. Men i motsetning til våre ordnede hjem er disse uteområdene delt med det naturlige miljøet. Det samlede arealet med gressplener i Norge, 100 000 hektar, tilsvarer 160 000 fotballbaner, koster millioner å vedlikeholde, og okkuperer større områder enn noen annen type dyrket mark. Tre ganger mer enn kornåkrene her til lands. Likevel tilbyr ikke gressplenen hverken habitat eller mat for den naturlige verden.
KLIPP ETTER BLOMSTRING
Gressplener er det største habitatet for løvetann og kløver i urbaniserte miljøer, men er ofte ansett for å være uønsket ugress som ødelegger den perfekte, plettfrie hagen. I motsetning til gress er disse innfødte artene viktige kilder til mat for insektriket. Enkle grep har ofte stor effekt. Dersom man lar større partier i hagen stå uklippet, eller venter til blomstringen er over før man klipper, vil dette gjøre en stor forskjell for insektene og hjelpe på å begrense vår negative påvirkning.
Dyrk Villmarka
Den beste måten å støtte insektene på er å kultivere biomangfold. Dette kan gjøres gjennom å sørge for at en rekke blomsterplanter er tilgjengelig som matkilder gjennom hele året. Reduser gressplenen og delvis bytt den ut med en mer variert blomstereng. Dette vil begrense vår negative påvirkning, gjøre hagen din til et paradis for bier, sommerfugler og andre insekter, og skape et miljø som ikke bare er vakkert for oss mennesker, men også en stor berikelse for dyrelivet.
Gi ly
Vi har en hang til å holde hagen «ryddig» ved å fjerne blader, kvister og døde greiner, men dette tar bort viktige muligheter for ly for småkrypene. Om man beholder et «rotehjørne» med hageavfall og lar høstløvet ligge på bakken til våren kommer, vil dette være kilder til matauk, hekking og gjemmesteder for dyreriket. Om denne formen for støtte ikke er kompatibel med vår sans for orden, og estetisk framtoning er viktigere enn å spille på lag med insektene, kan et insekthotell være et minimumstiltak for å bidra på en positiv måte.
STØTTE
Søk informasjon, spre budskapet og ta ansvar selv før du skylder på andre, er en effektiv måte å gjøre en forskjell. Men det er samtidig viktig å støtte regionale aktører og engasjerte birøktere som legger ned tid og energi i saken. Kjøp lokalprodusert honning. Den som selges på dagligvarebutikken er ofte importert fra alle verdens hjørner. Den er billigere og grei på smak, men er ofte masseprodusert, pasteurisert og blandet sammen av ulike typer honning. Det viktigste her er likevel at bier og birøktere utenlands ikke kan støtte økosystemet i ditt norske lokalsamfunn.
Dine valg kan virkelig gjøre en forskjell!